Osten, Kyrne og Sannhetens Smak i Snuppenglad

Osten, Kyrne og Sannhetens Smak i Snuppenglad

I den lille bygda Snuppenglad, omgitt av fjell og innsjøer, levde folk et rolig liv, der ærlighet og gamle vennskap var langt viktigere enn status og materielle ting. Men Rebecca og Vincent var ikke helt som de fleste andre.

Rebecca, med sitt silkemyke ravfargede hår og intense tilstedeværelse, betraktet alltid livet som en serie muligheter til å knytte bånd med de "rette" menneskene – de som kunne gi henne prestisje. Hun brydde seg lite om andres følelser, og hadde en tendens til å manipulere folk rundt seg for å få sin vilje. Vincent, hennes mann, var på den andre siden en rolig og velmenende mann, fornøyd med det enkle livet i Snuppenglad og alltid dypt engasjert i sin samling av gamle mynter. Men som hengiven ektemann lot han seg altfor ofte overtale av Rebecca og hennes ambisiøse planer.

"Vincent," begynte hun en dag, med et skarpt blikk, "vi må invitere familien Anker til middag. De er jo slektninger av dronningen, og kusinen deres er Norges ambassadør i Canada! Hvis vi får dem til å komme til oss, vil folk her få se at vi har innflytelse."

Vincent, som egentlig hadde fått nok av Rebeccas forsøk på å klatre sosialt, svarte nølende: "Rebecca, Ankers er ikke typen som liker å bli dratt inn i slike ting. De, som alle andre her, setter pris på lavmælt vennlighet, ikke sosial klatring."

Rebecca ignorerte ham og fortsatte planleggingen. Vincent trengte en pause fra hennes konstante strev etter status, så han tok med seg hunden Kayko og gikk en tur ned til sin venn Lennox. Lennox var kjent i hele bygda for sine legendariske oster – laget av melken fra hans tre elskede kyr, Bessie, Mildred, og Agatha. Han pleiet kyrne som gamle venner og sørget for at de hadde det bra – til og med ved å spille sekkepipe på solrike dager for å holde dem i godt humør.

Folk i Snuppenglad visste at man måtte bestille Lennox’ ost på forhånd – noe også Rebecca hadde fått erfare til sin irritasjon. Og nå, dagen før hun hadde planlagt å invitere familien Anker, fikk hun tilfeldigvis høre at Ankers faktisk allerede var invitert til en brunsj – hos Lennox! Dette satte en støkk i henne; Lennox var ikke en hun ønsket å omgås, men hun kunne ikke tåle at Anker-familien, hennes billett til sosial prestisje, allerede hadde en avtale.

Etter en stund bestemte hun seg for å ringe Lennox. Hun la til litt ekstra sødme i stemmen, som hun håpet ville skjule hennes egentlige intensjoner.

"Hei Lennox," sa hun, tilsynelatende bekymret. "Jeg hørte at Mildred har hatt det litt vanskelig – Vincent fortalte meg det i går. Jeg håper alt står bra til med henne nå?" Hun fortsatte uten å vente på svar: "Det må være travelt for deg, spesielt når du har gjester på besøk, som de hyggelige Ankers! Kanskje vi også burde samles en dag. For å gjøre det enklere, så klart," la hun til med et utspekulert glimt.

Lennox lot seg ikke påvirke av hennes tilnærminger. Han humret stille for seg selv før han svarte rolig: "Takk for omtanken, Rebecca. Mildred har det bra – hun får regelmessig omsorg fra sønnen til Ankers, Roger, som er veterinær. Faktisk kjenner Ankers kyrne mine ganske godt. De hjelper til, og de er nokså gode venner av både meg og kyrne."

Rebecca, som begynte å miste tålmodigheten, la på enda mer sødme: "Å, det høres fantastisk ut! Ja, Ankers vet å sette pris på det beste, og alle sier jo at osten din er Snuppenglads største stolthet. Kanskje Vincent kunne ta en tur ned til deg for å hente litt – det ville være så hyggelig å ha litt av din ost når vi skal ha ordførerens kone på middag."

Lennox nølte ikke et sekund: "Ankers er så heldige som får ta med seg litt ekstra ost hjem fra meg etter brunsjen vår i morgen. Kanskje de kunne dele litt med deg hvis du spør dem pent. Men du vet, Rebecca, vi har allerede en avtale om å dele den beste osten når vi møtes, så det er klart at Anker-familien skal få sitt fyll i morgen. Kanskje vi kan avtale noe til neste runde, men husk – da må jeg få bestillingen din i god tid."

Med det slo Lennox av samtalen, vel vitende om at han hadde satt Rebecca på plass uten å miste høfligheten. Rebecca satt igjen, målløs, og innså at hennes forsøk på å komme seg inn i Lennox’ gode selskap hadde feilet. Kanskje det ikke var så lett å imponere de "rette" menneskene som hun hadde trodd.

*Undervisningsplan for diskusjon om Rebecca og sosial klatring

Introduksjon:
Å sammenligne Rebeccas atferd med ulike kulturelle normer kan være en interessant måte å starte diskusjonen på. I mange kulturer prøver folk å komme videre i livet ved å bygge nettverk og klatre sosialt, på samme måte som Rebecca. Hvordan folk ser på "smisking" kan være veldig forskjellig fra kultur til kultur.

Kulturer med formelle hierarkier eller sterk vekt på sosial status:
Rebeccas strategi kan fungere godt her. I kulturer hvor folk respekterer hierarki og der nettverksbygging er viktig, kan Rebeccas forsøk på å komme nærme mektige personer gi resultater. Men hun må kanskje være litt mer diskret og bland smisking med ekte interesse for å ikke virke altfor ambisiøs.
Kulturer som verdsetter åpenhet og direktehet:
Her kan Rebecca få problemer. I kulturer hvor folk setter pris på ærlighet og åpenhet, kan de oppleve at Rebeccas atferd er ubehagelig. De kan merke at hun ikke er helt ærlig og kanskje unngå å jobbe med henne, som i Snuppenglad.
Kulturer som setter pris på fellesskap og samarbeid:
Rebecca kan møte motstand i slike kulturer. I små samfunn som Snuppenglad er folk ofte mer opptatt av ærlighet, ydmykhet og pålitelighet. Hvis Rebecca prøver å komme seg opp ved å knytte seg til "viktige" personer, kan folk begynne å se på henne som uærlig, og det kan føre til at hun blir mer isolert.

Eksempel fra Norge:
I Norge, som er bakgrunnen for historien, er det vanlig å sette pris på likhet, ydmykhet og ærlighet. Derfor kan sosial klatring og manipulasjon som Rebecca prøver, være mindre effektivt her enn i andre kulturer hvor sosial status er viktigere.

Diskusjon:

Hvordan ville din egen kultur reagert på noen som Rebecca?
Hvordan ville folk i ditt land sett på Rebecca? Ville hun ha hatt suksess, eller ville hun blitt stoppet? Det kan være interessant å høre fra både lærere og elever hvordan folk i deres kultur ser på sosial klatring.
Hva med andre kulturer du kjenner til?
Hvordan reagerer folk i andre kulturer på sosial klatring og manipulasjon? I noen kulturer kan det være mer akseptert, mens i andre vil det bli sett på som uønsket. Hva tror du om hvordan Rebecca ville blitt møtt i disse kulturene?
Hvem identifiserer dere mest med – Rebecca eller kyrne?
Er det noen av dere som føler dere som Rebecca, som har store ambisjoner og prøver å bruke relasjoner for å komme videre? Eller kanskje dere kjenner dere igjen i kyrne, som er rolige, ærlige, og bare ønsker å være i sitt eget element? Hvordan ser dere på forholdet mellom disse to karakterene?
Hvordan ville folk reagere på en kvinne som Rebecca? Ville du miste besinnelsen?
Mange vil synes at Rebecca er en person som er vanskelig å være rundt. Hun kan representere de som bruker andre for egen vinning. For noen kan det være veldig frustrerende og vanskelig å ikke reagere på hennes manipulasjon. Kanskje man mister besinnelsen hvis hun bruker vennskap eller forhold for å få det hun vil.

Andre vil kanskje prøve å holde avstand og tenke at folk som Rebecca ofte får det de fortjener til slutt. Men er det noen som ville være mer strategiske, og prøve å forstå hvordan hun tenker, for å beskytte seg mot hennes manipulasjoner?

Refleksjonsspørsmål:

Hva tror du? Ville du miste besinnelsen med en person som Rebecca? Eller ville du kanskje velge en mer strategisk tilnærming og prøve å forstå hvordan hun tenker?
Har du noen gang prøvd å klatre sosialt, eller brukt relasjoner for å oppnå noe? Hva lærte du av det?

*Denne versjonen er mer direkte og lettfattelig for elever som er på B1- og B2-nivå, og fokuserer på viktige diskusjonspunkter uten å bruke for avansert språk.

--------------------

Teaterstykke: Osten, Kyrne og Sannhetens Smak

Setting:
Scenen åpner i den idylliske bygda Snuppenglad. Publikum ser en enkel stue med tre vinduer som slipper inn lys fra fjellene utenfor. I bakgrunnen hører vi milde kubjeller og lyden av en sekkepipe spilt på avstand.

Scene 1: Planleggingens frø

(Rebecca og Vincent i stua deres)

Rebecca:
(Sitter foran et speil, børster håret og kikker i speilet med et utspekulert blikk)
"Vincent, jeg har en plan. Vi inviterer familien Anker til middag. Tenk deg – slektningene til dronningen her, i vårt hjem! Snakk om sosial prestisje!"

Vincent:
(Med et oppgitt sukk, sitter i en lenestol og holder en mynt mellom fingrene)
"Rebecca, det er ikke slik folk her tenker. Ankers bryr seg ikke om slikt. De er opptatt av vennlighet, ikke glitter og stas."

Rebecca:
(Reiser seg opp med teatralske bevegelser, som om hun avviser motstanden hans)
"Vincent, du tenker for smått! Dette er muligheten vi har ventet på. Jeg skal få det til."

(Vincent ser resignert ut og reiser seg sakte, tar på seg jakken og plystrer på hunden Kayko før han går ut.)

Scene 2: Hos Lennox og kyrne

(På gården, Lennox sitter ved en melkeplate med Bessie og Mildred rundt seg. Publikum kan høre Anker-familien i bakgrunnen.)

Lennox:
(Spiller sekkepipe og snakker til kyrne)
"Å, Mildred, du er nok den klokeste kua i Snuppenglad! Og Bessie, hvem skulle trodd at melk kunne smake av fjellets ro?"

(Roger Anker, veterinæren, kommer frem fra bakgrunnen med en bøtte.)

Roger:
"Lennox, disse kyrne dine er noe for seg selv. Jeg tror Mildred er glad for sekkepipa – se bare hvordan hun tygger høyet sitt."

Lennox:
(Ler hjertelig)
"Ja, Roger. Osten min er god, men det er kyrne som er hemmeligheten. Snuppenglad hadde ikke vært det samme uten dem."

Scene 3: Rebeccas telefonsamtale

(Rebecca hjemme, med telefonen i hånden. Publikum ser henne vandre frem og tilbake.)

Rebecca:
(Snakker med overdrevent sukkersøt stemme)
"Lennox! Det er Rebecca her. Jeg hørte om Mildred – Vincent fortalte meg i går. Er hun bedre nå?"

Lennox:
(Over telefon, munter men bestemt)
"God dag, Rebecca. Mildred har det helt fint, takk for omtanken. Hun får førsteklasses omsorg fra Roger Anker. De er som en del av familien nå."

Rebecca:
(Med falsk entusiasme)
"Å, så flott å høre! Vet du, jeg tenkte at kanskje vi kunne smake litt av osten din til en middag vi har planlagt. Ordførerens kone kommer på besøk!"

Lennox:
(Setter henne på plass med et smil i stemmen)
"Det høres staselig ut, men Anker-familien får med seg det beste fra brunsjen i morgen. Kanskje du kan høre om de deler med deg."

(Lennox legger på, og Rebecca står målløs igjen.)

Scene 4: Kyrnes triumf

(På gården, Anker-familien og Lennox har brunsj under et stort tre. Kyrne rusler fritt i bakgrunnen.)

Lennox:
(Løfter et glass med eplemost og ser utover)
"Til Snuppenglad og de gode folkene som vet verdien av ærlighet – og selvfølgelig til Bessie, Mildred, og Agatha!"

(Alle hever glassene, mens kyrne brøler mykt i takt med en sekkepipemelodi. Publikum ser at Rebecca observerer dem på avstand, uten å bli invitert inn. Hun sukker dypt før hun snur og går hjemover.)

Epilog:

(På scenen skimtes Vincent som lener seg mot en steingjerde og ser på fjellene.)

Vincent:
(Tenker høyt, til Kayko)
"Noen ting kan ikke kjøpes, Kayko. Som sannhetens smak. Det finnes i Lennox’ ost, kyrnes ro, og folk som vet hva som virkelig betyr noe."

Søk i denne bloggen

Språkgøy på Scenen – Lær Norsk med Teater