Grenser og Respekt
Tittel: Grenser og Respekt: Hvordan Håndtere Utnyttelse i Vennskap og Relasjoner
Læringsmål:
I denne leksjonen skal vi
utforske temaene vennskap, tillit og grenser. Vi skal diskutere
hvordan vi kan sette grenser når vi føler oss ubehagelig behandlet
av personer vi kjenner godt, samt hvordan vi kan unngå å la andre
utnytte oss eller selv bli den som utnytter andre. Vi skal bruke et
teaterstykke for å forstå disse dynamikkene i praktiske
situasjoner.
Undervisningsplan:
Norsk for Teater - Tema:
Vennskap og Respekt
Mål for klassen:
Øve på norsk samtale med fokus på vennskap, respekt og det å sette grenser.
Øke bevisstheten om hvordan vi skal håndtere mennesker som ikke respekterer våre grenser.
Lære å uttrykke seg på en respektfull, men også bestemt måte.
Scene:
Roger fra Stavanger og Sissel fra
Oslo møter hverandre for å snakke om livet, gamle bekjente og
erfaringer. Samtalen tar opp et tema om folk som ikke respekterer
andres grenser, og hvordan vi kan håndtere slike situasjoner.
Tittel: Venner og Fremmede
Karakterer:
Roger: Fra Stavanger, ettertenksom, men litt sliten etter en pinlig opplevelse.
Sissel: Fra Oslo, en nøytral og innsiktsfull venn som setter pris på gode samtaler.
Ezequiel og Lucia: Par fra Lysandria som blir nevnt i samtalen, men som ikke er til stede på scenen.
Scene
(Sissel and Roger sit in a cozy café in Stavanger, enjoying coffee and pastries.)
Sissel:
Så, Roger, hvordan går det? Det er
lenge siden vi snakket sammen.
Roger:
Jo da, det går fint, tror jeg. Det
har vært et travelt år. Hva med deg? Hvordan står det til i Oslo?
Sissel:
Ikke så verst. Oslo er som vanlig
travelt og fullt av folk, men hyggelig. Jeg har tenkt på sommeren i
fjor. Husker du paret fra Lysandria, Ezequiel og Lucia? Er du
fortsatt i kontakt med dem?
Roger:
Åh, dem ja. Jeg prøvde å hjelpe
dem mye da de kom hit. Stavanger kan være forvirrende for nykommere.
Men jeg må si ... det var litt ... vanskelig.
Sissel:
Hva mener du?
Roger:
Jeg tror sist de var hos meg, de
prøvde å stjele fra meg. Vel, de kom hjem til meg en dag for å
besøke, noe de hadde gjort flere ganger før. Men den dagen følte
jeg meg ukomfortabel.
Sissel:
Stjele?
Roger:
Jeg oppdaget at de sto i kjøkkenet
og så på en sånn tevarmer...
Sissel (avbryter):
Tevarmeren jeg ga deg?
Roger (ler):
Ja, akkurat den! Jeg gikk inn i
kjøkkenet og spurte hva de holdt på med. De virket som mannen hadde
begynt å pakke den da jeg gikk inn. Jeg muligens så feil. De
begynte å snakke med hverandre på spansk før de sa til meg at de
likte den.
Sissel (smiler):
Det er morsomt at du
fortsatt kaller den en «tevarmer» – det er en tekannevarmer,
Roger.
(Begge ler.)
Roger:
Poenget er at de hadde vært hos meg
mange ganger før. De visste hva den var for. Jeg husker hun sa at de
har prøvd å finne en slik, men har ikke funnet en slik
tekannevarmer. Det føltes bare rart.
Sissel:
Kanskje det bare var et kulturelt
misforståelse? Har du snakket med dem? Eller med andre om dette?
Roger:
Nei, nei, nei. Bare deg, men jeg
føler at jeg har gjort nok for dem. Jeg hjalp dem med å finne ut av
ting her i Stavanger, og jeg ønsker dem alt godt, men ... jeg vet
ikke. Jeg føler meg litt tåpelig for fortsatt å bry meg om at de
skal klare seg.
Sissel (ser alvorlig på Roger):
Roger, det
er ikke tåpelig. Det viser at du bryr deg. Men noen ganger må vi
slippe taket og la folk finne sin egen vei. Det er ingen feil å
sette grenser. Kanskje det er tid for deg å gjøre det?
Roger (nikker ettertenksomt):
Du har rett,
Sissel. Jeg tror det er på tide. Takk for at du lytter.
(Begge smiler og tar en slurk kaffe. Scene avsluttes med en lett atmosfære.)
Roger:
Men det er noe mer også, Sissel. En
annen ting som skjedde.
Sissel (ser overrasket ut):
Hva da?
Roger:
Den dagen de var hos meg, hadde jeg
bedt dem bruke gjestetoalettet hvis de trengte det. Men etter en
stund kom hun, Lucia, ut av mitt private bad.
Sissel (ser overrasket ut):
Gjorde hun det?
Hva sa du da?
Roger:
Jeg minnet henne vennlig på at jeg
hadde bedt dem bruke gjestetoalettet. Og vet du hva hun svarte?
Sissel:
Nei, hva sa hun?
Roger:
Hun sa: "Å, slapp av! Jeg måtte
bare tisse, ikke noe mer!" Ingen «unnskyld», ingen forklaring.
Bare det. Jeg fant det så frekt og respektløst.
Sissel (tenker et øyeblikk):
Hm. Det høres
ut som om hun ikke respekterte grensene du satte, eller tok det du sa
seriøst. Hvordan føltes det for deg?
Roger:
Jeg følte meg irritert, men også
dum for å bli irritert. Jeg vil ikke virke streng eller smålig, men
det er mitt hjem.
Sissel (nikker forståelsesfullt):
Jeg
skjønner det. Folk har forskjellige grenser, Roger. Og i ditt hjem
har du rett til å sette dem. Hvis noen ikke respekterer det, er det
ikke smålig av deg å føle på det. Det er en del av å ta vare på
seg selv.
Roger:
Men jeg vil ikke dømme dem feil. Jeg
prøver bare å forstå hvorfor de oppfører seg slik.
Sissel (smilende og klok):
Kanskje de kommer
fra en kultur hvor slike grenser ikke er like viktige, eller kanskje
de bare ikke er vant til å tenke på det. Men uansett burde de ha
respektert dine ønsker, spesielt når du gjorde det klart.
Roger (sukker):
Kanskje. Jeg vet ikke,
Sissel. Jeg vil ikke bære nag, men jeg føler at de har presset for
langt.
Sissel (nikker alvorlig):
Det er greit å
føle det sånn. Kanskje det er på tide å ta et skritt tilbake. Du
har gjort mye for dem, men du er ikke ansvarlig for hvordan de
oppfører seg.
Roger (nikker):
Kanskje du har rett. Takk,
Sissel. Det hjelper alltid å snakke med deg.
(De smiler til hverandre, og samtalen beveger seg videre.)
Sissel:
Jeg husker en annen situasjon jeg
var i, som fikk meg til å tenke mye på grenser. Det skjedde for noen
år siden, og det er en historie som har lært meg mye om hva som
skjer når vi lar folk komme over grensene våre.
Roger (ser på Sissel, interessert):
Hva
skjedde?
Sissel:
Jeg hadde en venn som jeg prøvde å
være veldig forståelsesfull med. En dag lånte jeg henne en
verdifull brosje jeg hadde arvet fra bestemoren min. Jeg stolte på
henne, og jeg trodde ikke det skulle være et problem.
Roger:
Og hva skjedde med den?
Sissel:
Hun mistet den. Jeg var opprørt,
men jeg lot det gå. Jeg tenkte at «slike ting skjer». Men så,
mange år senere, møtte jeg henne igjen. Denne gangen hadde hun
datteren sin med, og gjett hva? Datteren hennes, som var tretten,
hadde på seg brosjen min.
Roger:
Hva? Hvordan reagerte du?
Sissel:
Jeg ble helt sjokkert. Jeg spurte
henne rett ut: «Hvor fikk datteren din den fra?» Og hun svarte: «Å,
jeg fant den blant tingene mine. Jeg visste ikke at det var din.»
(Sissel stopper, ser på Roger og rister på hodet, alvorlig.)
Sissel:
Jeg kunne ikke tro det. Det var så
frekt. Så jeg gjorde noe som jeg aldri trodde jeg skulle gjøre. Jeg
gikk bort til datteren hennes, tok brosjen og sa: «Den er min.»
Roger (ser sjokkert ut):
Du tok den tilbake?
Sissel (ser bestemt ut):
Ja. Den var
gravert, Roger. Den hadde inskripsjonen: "Til min kjæreste
barnebarn, Sissel Gudmundsdatter."
Roger:
Wow, det var modig gjort.
Sissel:
Jeg angrer ikke. Noen ganger må vi
gjøre det som føles riktig, selv om det er ubehagelig.
Diskusjonsspørsmål etter scenen:
Hva er grensen for når du føler deg utnyttet av noen du kjenner godt? Hva kan være tegnene på at noen prøver å dra nytte av deg uten at du merker det med en gang?
Hva tror du Sissel føler da hun ser datteren til venninnen sin bruke brosjen hennes? Hvordan ville du følt deg i samme situasjon?
Hvordan håndterte Roger følelsen av ubehag etter å ha blitt utnyttet av vennene sine? Hva kan vi lære av hans reaksjon?
Tror du det er mulig for folk å stjele fra personer de kjenner godt? Hva kan føre til at noen føler det er greit å ta noe fra en venn eller bekjent?
Hvordan kan vi lære å sette klare grenser i vennskap og forhold, og hvordan kan vi sørge for at vi ikke blir utnyttet? Hva kan være noen tegn på at noen ikke respekterer grensene våre?
Hva kan vi gjøre når vi oppdager at vi har blitt utnyttet eller misbrukt? Hvordan bør vi håndtere slike situasjoner for å beskytte oss selv og samtidig opprettholde et sunt forhold til de rundt oss?
Hva tenker du om å stole på folk, og hvordan kan vi sikre oss at vi ikke gir bort vår tillit for lett, spesielt når det gjelder personer vi kanskje kjenner godt eller føler oss trygge med?
Moral og refleksjon:
Det er viktig å huske
på at ikke alle som er nær oss nødvendigvis vil ha det beste for
oss. Vi må være oppmerksomme på tegn på at folk prøver å
utnytte oss, enten det er gjennom respektløs atferd, mangel på
takk, eller direkte utnyttelse av våre eiendeler eller tid. Samtidig
er det viktig å ikke bli den som utnytter andre. Respekt for andres
grenser er avgjørende for et sunt vennskap, og vi skal alltid prøve
å behandle andre med ære og integritet. Hvis vi føler at vi har
blitt misbrukt, er det viktig å stå opp for oss selv på en rolig
og bestemt måte, slik at vi kan sette tydelige grenser.
Konklusjon og moral:
I denne leksjonen har
vi sett på hvordan vi kan håndtere situasjoner der vi føler oss
utnyttet, og hvordan vi kan lære å sette sunne grenser. Vær alltid
bevisst på hvordan andre oppfører seg mot deg, og ikke vær redd
for å gjøre det klart når noen tråkker over grensene dine. Det er
også viktig å være ærlig med deg selv og de rundt deg om dine
egne handlinger, slik at du ikke blir en som utnytter andre.
Kommentarer
Legg inn en kommentar